Stillheten

0
168

Hører du det? Nei? Nettopp!

Kanskje har du stått ute i den snødekte skogen midt på vinteren og lyttet. Til stillheten som råder, der landskapet er ikledd en bomull som demper alle lyder, bortsett fra dine egne hjerteslag. Mens noen vil fylles med velbehag og ro, vil andre føle det påtrengende. 

Er du ikke vant til stillheten, kan det hende den stresser deg. Enten det er tanker og følelser som trenger seg på eller frykten for kjedsomhet. Mange av oss er mentalt rastløse og vi døyver det med å dra frem smarttelefonen vår for å holde oss opptatte med et eller annet. 

Hvor ofte kan du si at du sitter helt i ro og gjør ingenting? Ikke noe TV, ingen lyder, ingen som snakker …

I en yogatime er det mange som finner det vanskelig å ligge i Savasana – avslappende stilling. Enda verre å ligge slik i stillhet. Mens noen nærmest faller i søvn, ligger det ofte noen på matta med store øyne og venter rastløse på at det skal skje noe igjen. Noen vil si at Savasana er den vanskeligste stillingen, nettopp fordi den krever stillhet og ro.

Vi bombarderes med inntrykk og lyder dagen lang. Akkurat som vi trenger å hvile kroppen, trenger vi også å roe ned sinnet helt. Og det handler ikke bare om å stilne lydene rundt oss, men tankekverna inni oss. Den kan støye, den!

Og selv om vi hører den tydeligere når omgivelsene blir stille, er det viktig at vi lærer å finne stillheten inni oss også. Da kan vi nemlig kjenne denne berømte roen. 
En enkel pusteøvelse kan hjelpe deg hvis du synes det er vanskelig å falle til ro:

Sitt på en pute eller en stol, rett i ryggen. Lukk øynene. Pust rolig inn mens du mentalt teller til fire. Hold fire, pust ut på fire og hold fire. Gjenta. Kanskje er ett minutt nok nå i begynnelsen? Kanskje du klarer fem?

Ved å fokusere på tellingen, får ikke tanketullet plass. Etterhvert som du kommer inn i rytmen, begynner du kanskje å slappe av og tenker mindre på selve tellingen. Da vil det komme en og annen tanke. Det er helt greit. Tenk på den som en sky som bare glir forbi. Du ser den, den er der, men den kan fare lett forbi. Det samme kan neste tanke. Den bare glir lett forbi, du trenger ikke å ta tak i den.

Hva kjenner du nå? Er det mer stille inni deg? Ikke bli motløs om du syntes det var vanskelig, eller du ikke kjente den stillheten du trodde du skulle. Hvis hjernen er vant til at det skjer mye, er det jo rart når det plutselig blir stille. Bare gi det litt tid, og prøv igjen.

Lykke til!