Dropp plastikk – Gjør en forskjell

0
1525

I løpet av de siste årene har jeg gjort mange endringer i mitt liv. Det å redusere bruken av plastikk og øke bevisstheten av hva det gjør med miljøet vårt. Etter å studert og lest mye så jeg plast over alt og ble forskrekket over hvor farlig plast er for oss.

Vi blir kalt “plastikk-generasjonen” og i juli (2018) var det en internasjonal kampanje for å øke vår bevissthet om plast, «Plastic Free July”. Dette var en oppfordring om å bruke minst mulig plast i en helt måned. Jeg fulgte oppfordringen så godt jeg kunne, men plast er og blir et problem. Dessverre kan vi ikke leve helt uten plasten da mye av produkter og matvarer er pakket inn i plast, noe som i økende grad fører til innvirkning på dyrelivet og til slutt oss. Flere land følger nå Rwanda sitt eksempel og er et av få land som forbyr plastposer. Takk og lov kommer flere byer og land etter.

#BreakFreeFromPlastic
Vi produsert mer plast de siste 10 årene enn vi gjorde i hele forrige århundre. Det fører blant annet til at det hvert år kommer rundt 12,7 millioner tonn plast ut i havet. Denne “havplasten” dreper over 1 million sjøfugler og 100 000 sjøpattedyr. Denne plasten forsvinner ikke når det havner i havet. Plasten smuldrer seg opp og blir til mikroplast som er plastbiter som er mindre enn et sandkorn.

«How to change the world,
one plastic bottle at a time»
– Will McCallum

Hva er problemet med mikroplast?
Problemet med mikroplast er nettopp størrelsen. De er vanskelige å skille fra andre partikler og derfor vanskelig å samle og rydde opp. Noen plastbiter er så små at de kan gå gjennom cellemembraner. Vi vet lite om hvilke konsekvenser dette kan ha for planter, dyr eller mennesker.

Mikroplast i havet er ansett som et alvorlig globalt miljøproblem. Dyr tror plasten er mat og spiser den. Plast har blitt funnet i alt fra plankton og skjell til fisk og havfugl. Mikroplastens overflate tar opp miljøgifter som PCB og DDT fra havet. Forskere tror at plasten og miljøgiftene kan samles opp i næringskjeden. Det betyr at vi kan få det i oss gjennom maten vi spiser.

Vil du ha mikroplast i kroppen din?
Hvordan startet vi å bruke all denne plasten? Har ikke helt fått lest meg opp på forskningen bak, men personlig startet mitt bruk for at jeg ønsket at ting skulle gå fort. Bruke mindre tid på å lage mat hjemme. Mye take-away hvor det fulgte med plastbestikk, servietter, plastikk rundt maten etc. Jeg er nok ikke er alene her. Matvarebutikkene fulgte etter. Det kom mer og mer ferdigmat, oppskåret frukt pakket i plast, ferdig supper og så videre. Ginger shot, juicer jeg tok på grunn av min latskap. Mente at det tok for mye tid og ble for mye søl ved å lage det hjemme. Og gikk for enkle raske løsninger som ikke er til det best for hverken miljøet eller kroppen min.

Mikroplast har blitt funnet i drikkevann over hele verden og ikke minst i maten vi får fra havet som fisk, reker, skjell og så videre. Og dette får vi i oss med mat fra havet på bordet hjemme på kjøkkenet. Ikke helt greit synes jeg. Vi forurenser verdens største matfat med vårt, i beste fall, bevisstløse forhold til hvordan vi behandler vårt avfall, vårt plastavfall. Det er mest sannsynlig millioner av mennesker rundt om i verden som gir mer eller mindre faen i hva de gjør med miljøet. Det må sies at jeg ikke er noen ekspert på feltet, jeg har fått min kunnskap gjennom ulike blogger, nettsteder og programmer som har gjort meg mer bevisst og et ønske om å lære mer.

«Plastavfall er en av de største miljøutfordringene verden står overfor»
– Theresa May

Plastikkforurensing
Den plasten vi spiser og drikker av i dag, som stort sett er engangs-plast, blir ofte værende i naturen på både land og i vann. I naturen brytes ikke plasten ned. Den blir ikke borte. Den blir bare til mindre stykker plast. Den gir også fra seg skadelige kjemikalier som forstyrrer naturen, dyrene, marine dyr og fisk. Plast slipper ut hormonforstyrrende stoffer som gjør at stoffet BPA kommer i ditt drikkevann og dine matvarer. BPA er ofte erstattet med andre kjemikalier for å enten mykgjøre plasten eller for å gjøre plasten klar som glass. Farget og ufarget glass-etterligning. Jeg er ikke forsker og ikke lege, men ut i fra de artiklene jeg har lest erstattes BPA ofte med BPS eller BPB. Bisphenol – S eller Bisphenol B. Hvis du Googler disse stoffene og finner bildene på wikipedia kan du se at de kjemisk sett er ganske like… – Monica eier av AgentM

Det starter med oss selv
Det enkle ting som kan gjøres for å forandre dette innen en generasjon om vi tar tak i det nå. Du kan enten gå for de fire store plast-artiklene som forurenser miljøet vårt, vi kan slutte med plastsugerør, plastflasker, plastposer og plastbestikk. Allerede her har vi gjort et godt stykke arbeid for å redusere vår personlige forurensning. Eller vi kan gå «all in» som jeg vil ta for meg i et senere innlegg.

Noen løsninger
Delta på strandrydding «Hold Norge rent» og ta med deg plast hvis du finner dette i naturen.
Redusere vår plastbruk, vurder et alternativ som ikke er laget av plast som:

  • Avvis: Produkter laget av engangs-plast kan ende opp i våre hav. Be om alternativer som kan brukes flere ganger.
  • Redusere: Er det mulig å redusere ditt plastfotavtrykk ved å eliminere
mengde plastprodukter som brukes? F.eks: Bruk Bivokspapir istedenfor plastfolie til mat
  • Gjenbruk: Hvis du ikke kan bruke et alternativ til plast, må du sørge for at du bruker det igjen når det er mulig og resirkulere når du har brukt det opp.
  • Resirkulering: Sørg for å levere emballasjeplast til gjenvinning, og annen plast til restavfall. Fra et bærekraftig perspektiv forblir gjenvinning en av våre viktige løsninger.

«Vi har et ansvar, hver og en av oss»
– David Attenborough

Fakta:

  • Plastforurensning er et globalt sosialt problem som påvirker både vårt hav og vår helse.
  • Hver dag bruker vi 20 millioner vannflasker laget av plast
  • Mer enn 8 millioner tonn plast dumpes i våre hav hvert år
  • Det brukes 4 000 plastflasker hvert sekund
  • 50% av all plast er engangsbruk. Plast har en gjennomsnittlig brukstid på 12 minutter
  • 80% av av søppel vei finner i havet er plast
  • Havet gir oss over 50% av oksygenet vi puster inn.
  • Sjødyr forveksler plast med mat – og det dreper dem.
  • 60% av verdens befolkning stoler på fisk som sin viktigste kilde til protein.

Bygge bevissthet
Se denne helt fantastisk og kraftfull misikkvideo til den nye singelen, Birthplace, fra Novo Amor. Dette er enn fin handling for å bygge bevissthet, så sett deg tilbake og nyt!

Jeg kan virkelig anbefale deg å prøve en plastfri måned. Trenger ikke å være «juli-utfordringen», men din egen. Du gjør ikke bare noe bra for miljøet, men det føles som å rense seg selv.

Dokumentearer og kilder:
A Plastic Ocen – Netflix
Mission Blue – Netflix
Planet Plast – NRK
How to Give Up Plastic – Bok
Gemini.no
Miljødirektoratet
Greenpeace.org.uk
Plasticoceans.org
Framtiden.no
Naturvernforbundet.no
LumiOrganic.no
Beatthemicrobead.org

Bilde: A Plastic Ocen